Jesus på korset: Ikke allvitende, ikke allestedsnærværende og ikke allmektig, men fortsatt Gud.
Når vi prøver å beskrive Gud, tenker vi ofte på Hans allestedsnærvær, Hans allvitenhet og Hans allmektighet.
Men da Jesus kom ned til jorden, ga han frivillig avkall på disse privilegiene og superkreftene. Han ble et menneske med alle de begrensninger det innebar. Likevel forble Han «sann Gud». Hvordan var det mulig?
Han kunne bare være på ett sted av gangen. Han var ikke lenger allestedsnærværende. Og ikke ble han født med all kunnskap og visdom heller. Det er derfor Lukas skriver at «Jesus vokste i visdom og alder» (Luk 2:52).
Jeg tror Paulus hadde fått en åpenbaring av Guds sanne natur når han skrev dette i 1. korinterbrev 13:
«om jeg kjenner alle hemmeligheter og allkunnskap […], men ikke har kjærlighet, da er jeg ingenting»
«om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell […], men ikke har kjærlighet, da er jeg ingenting»
Det er ikke Guds allvitenhet som gjør Ham til Gud! Det er heller ikke Guds tro til å flytte fjell, Hans kraft eller allmektighet som gjør Gud til Gud.
Faktisk kunne Jesus legge til side alle disse egenskapene, og fortsatt være «sann Gud». Fordi det som gjør Gud til Gud er kjærlighet.
Og menneskenaturen var ikke til noen hindring for å åpenbare Guds kjærlighet.
Da menneskene korsfestet og drepte Jesus, viste Hans oss vår treenige Guds sanne natur. Han besvarte menneskenes hat med nåde og ubetinget kjærlighet.
«Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør» (Lukas 23:34)
«…for Gud er kjærlighet» (1. Johannes 4:8)
Del siden videre via Facebook.
Om forfatteren
