Gud er på fornavn med deg.
Jesus var korsfestet død og begravet. Disiplene hadde gjemt seg. De var redde.
Derfor snek Maria Magdalena seg ut grytidlig om morgenen, mens det fremdeles var mørkt, for å se til graven til Jesus. Når hun kom dit oppdaget hun at steinen var rullet bort fra inngangen.
Hun ble forferdelig lei seg, fordi hun trodde at romerne hadde flyttet liket. Hun løp av sted dit Peter og Johannes hadde gjemt seg, og fortalte dem hva som hadde skjedd.
Peter og Johannes kom. De gikk inn i graven og konstaterte at den var tom. Etterpå gikk de to disiplene hjem.
Maria gråt
Men Maria sto alene igjen og gråt utenfor graven.
Hun bøyde seg framover og så inn i graven. Da fikk hun se to hvitkledde engler som satt der kroppen til Jesus hadde ligget. En ved hodeplassen og en ved fotenden.
Englene spurte henne: ”Hvorfor gråter du?” Hun svarte: ”De har tatt bort Herren min. Nå vet jeg ikke hvor de har lagt ham.”
Da hun hadde sagt dette, så hun seg om og fikk øye på en mann som sto der i halvmørket, men at det var Jesus skjønte hun ikke.
Jesus spurte henne: ”Hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?”
Hun trodde det var gartneren og svarte: ”Dersom det er du som har båret ham bort, da si meg hvor du har lagt ham, slik at jeg kan hente ham.”
Jesus sa til henne: ”Maria.”
Straks vendte hun seg mot Ham og ropte i vill glede: Mester!
Han fortalte henne ikke hvem Han var. Han kalte henne ved hennes eget navn. Han fortalte henne hvem hun selv var. Og det var da hun gjenkjente Ham.
Jeg har lest denne historien fra Johannes Evangelium kapitel 20, mange ganger. Men når jeg leste den her forleden dag, talte den til mitt hjerte.
Mange mennesker er redde
Mange mennesker opplever at det er mørkt rundt dem. De er redde. Situasjonen virker håpløs. Deres indre dialog påminner dem konstant om de har mislyktes, at de ikke er gode nok og at dette slettes ikke går bra.
De opplever det som at Gud ikke hører dem. At han er borte. Derfor gråter de, når de er alene, når ingen ser dem. Akkurat som Maria Magdalena gjorde.
Selv om Gud sender engler eller mennesker for å oppmuntre dem, så overdøver deres egne negative stemme det positive budskapet.
De leser i bibelen, men selv Guds Ord, virker generelt og upersonlig. Det når ikke inn.
Jeg tror vi alle har slike dager.
Han er på fornavn med hver enkelt av oss
Men hvis vi er villige til å roe litt ned. Dempe den indre negative stemmen vår litt. Og i stedet lytte til Jesus. Så vil vi som Maria oppleve at Han tiltaler oss ved navn.
Han forteller oss ikke bare hvem han er. Han forteller oss hvem vi er.
Han forteller at du er Guds elskede barn. Du er det ypperste av Guds skaperverk.
Han har skapt deg med gaver, talenter og potensiale. Når han tenker på deg, så fryder Han seg av glede.
Han har bare gode tanker for deg, og han forlater deg aldri.
Gud er på fornavn med deg.
Del siden videre via Facebook.
Om forfatteren
