De forstod ikke hvor høyt faren elsket dem, og hvilke privilegier de hadde som hans sønner
En mann hadde to sønner. Begge sønnene bodde hjemme. Faren elsket dem uendelig høyt, og unnet dem alt godt.
DEN YNGSTE SØNNEN var temperamentsfull og oppfarende. Han ønsket å leve livet og ha det moro, men trodde ikke at faren unnet ham det gode liv.
Derfor mistrivdes han i farshuset. I frustrasjon sa han til faren: «Far, gi meg den delen av boet som faller på meg!».
Å be om å få arven på forskudd er omtrent det samme som å si: «Jeg skulle ønske at du var død. Jeg vil ikke lenger ha deg til far.»
I stedet for å bli sint, lot faren yngstesønnen får det som han ville.
Ikke mange dager senere forlot den yngste sønnen sin fars hus, fraskrev seg sønnekåret «og dro til et land langt borte, og der sløste han bort alt han eide i et utsvevende liv».
DEN ELDSTE SØNNEN forstod heller ikke hvor høyt faren elsket ham, og at faren unnet ham alt godt.
Men han var en flittig og hardt arbeidende kar.
Han dro ikke sin vei i sinne. I stedet arbeidet han enda hardere, uten å unne seg noen gleder. Og han overholdt alle farens bud og regler til minste punkt.
Han håpet at han ved sin flittighet ville få anerkjennelse, bekreftelse og kjærlighet fra sin far.
«Se, i så mange år har jeg tjent deg, og aldri har jeg gjort imot ditt bud. Men meg har du aldri gitt et kje så jeg kunne glede meg med vennene mine.»
De forstod ikke hvor høyt faren elsket dem.
Sønnene var forskjellige, men samtidig hadde de mye til felles.
Selv om faren var rik, levde ingen sønnene et liv deretter.
De forstod ikke hvor høyt faren elsket dem, og hvilke privilegier de hadde som hans sønner!
Folk vet ikke hvem Gud er, og dermed heller ikke hvem de selv er som hans barn.
Mange tror at det er synden som er den største barrieren mellom Gud og mennesker. Men det skillet er borte.
Synden er ikke lenger noe problem. Jesus har tatt på seg alle menneskers synd.
Dagens menneskers hovedproblem er at de ikke vet hvem Gud er, og heller ikke hvem de selv er.
De forstår ikke hvor høyt Gud elsker dem, og hvilke privilegier de har som Guds barn.
Noen takler det ved å gjøre som den yngste sønnen i storyen om «den gode far», ved å vende seg bort fra Gud og frasi seg hans navn.
Andre takler det på samme måte som den eldste sønnen, ved å prøve å gjøre seg verdig Guds kjærlighet og velsignelse ved hjelp av fromhet og gode gjerninger.
En ny begynnelse for begge sønnene
Lignelsen om den gode i far i Lukas 15 har en lykkelig slutt og en ny begynnelse, for begge brødrene.
DEN YNGSTE BROREN kommer krypende tilbake til faren, i håp om å bli tatt imot som en av tjenestefolket, for på den måten bli reddet fra fortapelsen i grisebingen.
«Men da han ennå var langt borte, så hans far ham, og han fikk inderlig medynk med ham. Han løp ham i møte, falt ham om halsen og kysset ham igjen og igjen.»
Relasjonen og sønnekåret ble gjenopprettet, og så ble det invitert til en heidundrandes fest.
DEN ELDSTE BROREN som hadde tjent sin far trofast i årene mens lillebroren var på kjøret skjønte ikke dette helt, og ble først litt sur.
«Se, i så mange år har jeg tjent deg, og aldri har jeg gjort imot ditt bud. Men meg har du aldri gitt et kje så jeg kunne glede meg med vennene mine. Men da denne sønnen din kom, han som ødslet bort formuen din sammen med horer, da slaktet du gjøkalven for ham!»
Men faren talte mildt til ham og sa: «Barn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt!»
– Du skjønner det gutten min. Det er ingenting du kan gjøre for at jeg skal elske deg mer, for jeg elsker deg allerede uendelig høyt.
–Jeg har allerede velsignet deg med alle himmelens velsignelser. Det er bare til å hente ut det du trenger. Jeg har allerede gitt det til deg. Det er ditt privilegium som sønn i huset.
Det hele avsluttes med festen for lillebror, og farens heftige budskap til storebror: «ALT mitt er ditt!».
Nå har de omsider fått øynene opp for farens hjerte for dem, og begynner så vidt å ane konturene av hans rikdom, personlighet og kjærlighet.
Dette er starten på et helt nytt kapittel for dem begge, hvor de virkelig kan vokse i kjennskap og åpenbaring om hvem deres far er, og hva det vil si å være hans sønner.
Guds budskap til alle verdens bortkomne sønner og døtre
Guds budskap til alle verdens bortkomne sønner og døtre i dag er: «Kom hjem. Alt er tilgitt og glemt.»
– Jeg vil ikke bare redde deg fra fortapelsen i grisebingen, men fullstendig gjenopprette ditt sønnekår, din hensikt og ditt kall!
– Selv om du forlot farshuset og frasa deg mitt navn, har jeg aldri sluttet å elske deg. Og i mitt hjerte har du alltid vært mitt barn.
«Før verdens grunnvoll ble lagt kalte jeg deg ved navn. Du er min!»
Guds budskap til alle hjemmeværende sønner og døtre
Guds budskap til alle hjemmeværende sønner og døtre er:
– Det er ingen ting du kan gjøre for å fortjene min kjærlighet og mine velsignelser. Jeg har allerede velsignet deg med ALLE himmelens velsignelser.
– Bli bedre kjent med meg. Step opp, og innta din posisjon som sønn i huset.
Alt mitt er ditt!
«Du er min sønn, i deg har jeg velbehag».
Del siden videre via Facebook.
Om forfatteren
