Har du lagt merke til at barn ofte ligner på sine foreldre? Noen ganger ser de ut som små mini-kopier av dem. Og i 1. Mosebok 1:26 sa Gud: «La oss lage mennesker i vårt bilde, så de ligner oss».
Før det hadde Gud skapt blomster, fugler, insekter, fisker, dyr osv. Men menneskene var helt annerledes enn alt annet Han hadde skapt. De var det ypperste av skaperverket. Skapt i Guds bilde, til å være en del av familien, som Hans elskede barn. Alt det andre Gud hadde skapt var skapt for dem.
Når jeg ser din himmel, dine fingrers verk, månen og stjernene som du har satt der – hva er da et menneske at du kommer ham i hu, en menneskesønn, at du ser til ham! Du gjorde ham lite ringere enn Gud, med ære og herlighet kronte du ham. Du gjorde ham til hersker over dine henders verk, alt la du under hans føtter: Sauer og okser, alle sammen, ja, også markens ville dyr, himmelens fugler og havets fisker, alt som ferdes på havenes stier. Herre, vår Herre! Hvor herlig ditt navn er over hele jorden! (Salmene 8:4-10 NB)
Bibelen omtaler Adam som Guds barn. Ikke bare i et bildespråk, men også i slektstreet til Jesus om ramses opp i Lukas 3:23-38
Der ramses alle slektsledd fra stefar Josef, sønn av Eli, sønn av Mattat, sønn av Levi, sønn av Melki, sønn av…osv. helt til «Adam, sønn av Gud».
Adam representerer ikke bare seg selv, men også hele menneskeheten som – Guds barn.
EW Kenyon har sagt det slik: «Kristendom er ingen religion, det er en familie, en far og hans barn. Det er historien om Gud og menneskene. Den Gode Far og Hans barn».
Joda, menneskene rotet det til. Som den bortkomne sønn som sa til faren: «Far, gi meg den delen av boet som faller på meg!».
Å be om å få arven på forskudd er omtrent det samme som å si: «Jeg skulle ønske at du var død. Jeg vil ikke lenger ha deg til far».
Men når han kom krypende hjem igjen til faren ble han ønsket velkommen hjem som sønn i huset:
– Selv om du forlot farshuset og frasa deg mitt navn, har jeg aldri sluttet å elske deg. Og i mitt hjerte har du alltid vært mitt barn. Før verdens grunnvoll ble lagt kalte jeg deg ved navn. Du er min!
Gud elsket oss så høyt at Jesus var villig til å dø for å bringe oss tilbake til farshuset og fellesskapet med pappa Gud. Der vi alltid har hørt hjemme.
For Gud er nemlig ALLE menneskers rette far.
«han som er den rette far for alt som kalles barn i himmelen og på jorden.» (Efeserne 3:15 NB)
Del siden videre via Facebook.
Om forfatteren
