En gang jeg var innom bokhandelen fikk jeg se en bok med tittelen «Uenighetsfellesskap». Jeg kjøpte den ikke, men tittelen trigget meg.
Jeg har nemlig sett alt for mye av det motsatte, nemlig «meningsfelleskap» der det som binder folk sammen er at de alle har de meningene som gruppen har definert som «politisk korrekt».
I kirkesammenheng kan dette handle om troskap til kirkesamfunnets definerte lære, eller at man stiller seg lojalt bak en eller annen predikant.
Slike sammenhenger ender ofte opp som ekkokamre der alle tenker og mener det samme. Mens de som tenker annerledes skyves ut på sidelinjen.
I meningsfellesskapets ekkokamre får du hele tiden bekreftet at det du og dine meningsfeller tenker er rett. Man blir aldri utfordret på hva man tror, og lærer derfor heller ikke noe nytt.
Jeg har aldri trivdes i ekkokamre. Og jeg har alltid likt å lese og ta til meg kunnskap fra mange forskjellige kilder. Dette fordi det kun er mulig å lære noe av folk som mener, vet eller kan noe annet enn meg selv.
Jeg har lest bøker av adventister, baptister, ortodokse kristne og katolikker. Det har jeg lært mye av. Selv da jeg leste boken «The God delusion» av ateisten Richard Dawkins lærte jeg noe nytt – om Gud.
Jeg tror nemlig at alle mennesker skapt i Guds bilde, som Hans elskede barn.
Når man viser frem barnebilder blir det fort snakk om hvem i slekta de ligner på. «Han har sin mors milde øyne, men sin fars stubbete nese osv.»
På samme måte er det i alle mennesker som er av Guds. Noe som er av Jesus. Noe som Gud ser på med kjærlighet og sier: «Dette er min sønn, I Ham har jeg velbehag».
Selv i det «trassige» barnet som roper: «Du æ’kke pappa-en min!» er familielikheten slående!
På fritiden er jeg og min bedre halvdel pastorer her i Kingdomkirken. Vår visjon er (kort oppsummert): «En kirke uten vegger, tro uten religion og kjærlighet uten fordømmelse.»
Kingdomkirken er ikke et meningsfellesskap der alle må mene det samme som oss. Alle er velkomne hit – helt uavhengig av hva de tror eller ikke tror.
Vi er alle Guds barn. Derfor er vi en familie.
Del siden videre via Facebook.
Om forfatteren
