Da Åge Åleskjær, grunnleggeren av Oslo Kristne Senter, for noen år siden gikk offentlig ut og sa: «Jesus har frelst hele verden» ble han møtt av massiv kritikk. Mens andre unnskyldte pastoren med at: «Dere skjønner det at Åge liker å sette ting litt på spissen».
Kanskje han gjør det. Men det er faktisk sant. Jesus har frelst hele verden! Alle mennesker er inkludert i Jesu liv, død og oppstandelse. Alle!
Hvis du føler for å protestere, så vent med det til kirkekaffen etterpå. Dette er bare innledningen. Og jeg skal snart forklare hva jeg mener.
La meg starte på begynnelsen.
MENNESKENE VAR INKLUDERT ALLEREDE FRA SKAPELSEN
I 1. Mosebok 1:26 sier Gud: «La oss lage mennesker i vårt bilde, så de ligner oss».
Før det hadde Gud skapt blomster, fugler, insekter, fisker, dyr osv. Men menneskene var helt annerledes fra alt annet Han hadde skapt. Det var det ypperste av skaperverket. Skapt i Guds bilde, til å være en del av familien, som Hans elskede barn. Alt det andre Gud hadde skapt var skapt for dem.
«Når jeg ser din himmel, dine fingrers verk, månen og stjernene som du har satt der – hva er da et menneske at du kommer ham i hu, en menneskesønn, at du ser til ham! Du gjorde ham lite ringere enn Gud, med ære og herlighet kronte du ham. Du gjorde ham til hersker over dine henders verk, alt la du under hans føtter: Sauer og okser, alle sammen, ja, også markens ville dyr, himmelens fugler og havets fisker, alt som ferdes på havenes stier. Herre, vår Herre! Hvor herlig ditt navn er over hele jorden!» (Salmene 8:4-10 NB )
Bibelen omtaler Adam som Guds barn. Ikke i bare i et bildespråk, men også i slektstreet til Jesus om ramses opp i Lukas 3:23-38
Der ramses alle slektsledd fra stefar Josef, sønn av Eli, sønn av Mattat, sønn av Levi, sønn av Melki, sønn av…osv. helt til Adam, sønn av Gud.
Adam representerer ikke bare seg selv, men også hele menneskeheten som – Guds barn.
EW Kenyon har sagt det slik: «Kristendom er ingen religion, det er en familie, en far og hans barn».
Det er historien om Gud og menneskene. Den Gode Far og Hans barn.
Og vi tror på en treenig Gud. Gud Faderen. Gud Sønnen. Og Gud Den Hellige Ånd.
Det fellesskapet vår treenige Gud har hatt siden før tidenes morgen er det perfekte fellesskap, preget av liv, kjærlighet, perfekt harmoni og enhet.
Siden fellesskapet allerede var perfekt, kan ikke kvaliteten på det forbedres. Derfor bestemte Gud seg for å utvide sirkelen for fellesskapet Han hadde seg imellom ved å skape mennesket i sitt bilde, og inkludere oss i Hans fellesskap.
Mennesket ble skapt for å leve i fellesskap med vår treenige Gud, og være inkludert Hans sirkel av liv og kjærlighet.
Joda, Adam og resten av folka rota det til med syndefallet i Edens Hage, som førte til at de begynte masse feil både om seg selv og Gud. Men Gud fikk ikke panikk av den grunn. Han hadde en redningsplan. Og om Adams fall fikk konsekvenser for menneskeheten, fikk Jesus liv, død og oppstandelse enda større betydning.
JESUS BLE FØDT INN I VERDEN FOR ALLE MENNESKER
Vanligvis leser man ikke juleevangeliet om våren, men jeg skal lese to vers derfra. Nærmere bestemt Lukas 2:10-11
Men engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede – en glede for alt folket. I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren – i Davids by.
Hvis vi skal ta Lukas på alvor, er det ingen tvil om at Jesus kom ned til jorden for alt folket. Ingen var utelatt i engelens annonsering av de gode nyhetene. Jesus ble født inn i verden for alt folket.
JESUS DØDE FOR ALLE MENNESKER
Men hva med Jesu død? Døde han bare for en liten utvalgt minoritet, mens resten er ekskludert? Eller er alle mennesker inkludert i det han gjorde på korset?
Også dette gir bibelen et klart svar på. I hebreerne 2:9 kan vi lese:
Men Jesus, som for en kort tid var stilt lavere enn englene, ham ser vi nå kronet med herlighet og ære fordi han led døden. Slik skulle han ved Guds nåde smake døden for alle.
Dette verset sier klart og tydelig at Jesus døde for alle mennesker.
De fleste kristne har ingen problemer med å godta at Adams fall har påvirket hele menneskeheten. Og Paulus var en av dem. I romerbrevet 5:12-13 skriver han:
Synden kom inn i verden på grunn av ett menneske, og med synden kom døden. Og slik rammet døden alle mennesker fordi alle syndet.
Synden, forbannelsen, løgnen og døden som kom inn i menneskeheten gjennom Adam var universell. Det fantes ingen unntak. Den rammet alle. Samtidig røper siste delsetning en individuell komponent: «fordi alle syndet».
Hvis vi leser videre i samme kapitel kan vi også lese vers 18:
Altså: Som ett menneskes fall ble til fordømmelse for alle mennesker, slik fører ett menneskes rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle.
Her sier Paulus at på samme måte som alle mennesker ble fordømt pga Adams fall, ble førte Jesus død og oppstandelse til frifinnelse og liv for alle mennesker.
GUD HAR FORSONET HELE VERDEN MED SEG SELV
I 2. korinterbrev 5:19 kan vi lese at «det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger, og han betrodde budskapet om forsoningen til oss.»
Dette skjedde for lenge før du og jeg var født. Gud inngikk ny pakt eller avtale med menneskeheten.
Når avtaler inngås er det vanlig at begge parter har rettigheter og plikter.
Men det spesielle med denne avtale er at Jesus signerte på vegne av menneskeheten. Han påtok seg ansvaret for å oppfylle vår del.
Gjennom det har Gud forsonet hele verden med seg selv, og han tilregner oss ikke våre misgjerninger.
Det er en objektiv sannhet, som gjelder alle mennesker.
BIBELEN TALER OM FRELSE GJENNOM TO LINSER
Bibelen omtaler frelse gjennom to forskjellige linser. Den ene er den objektive sannhet om hva Jesus har gjort for alle mennesker. Den andre er det enkelte menneskets subjektive opplevelse og deltakelse ved tro.
Flesteparten av versene jeg har lest til nå peker på det objektive aspektet ved frelsen. Det betyr ikke at alle er kristne, eller at alle nødvendigvis vil oppleve himmelen enten de vil eller ikke. Men det betyr at evangeliet er sant uavhengig av om vi tror på det eller ikke, og at Gud elsker oss alle med en ubetinget kjærlighet.
I de første århundrene etter Kristus var de kristne mest opptatt av den objektive sannheten om frelsen, og flere av de østlige kirkene er fremdeles mest opptatt av dette.
Den moderne vestlige kirke har fokusert på den subjektive opplevelsen av frelsen. Fokuset har vært rettet mot vår respons. At vi må ha tro. Utvise tro. Stå i tro. Og vi finner bibelvers som støtter dette.
«Uten tro er det umulig å være til glede for Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.» (Hebr 11:6)
«for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv.» (Johannes 3:15)
«For hvis du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud har oppreist ham fra de døde, da skal du bli frelst.» (rom10:9)
«Jesus svarte dem: «Sannelig, jeg sier dere: Dersom dere har tro og ikke tviler, skal dere ikke bare kunne gjøre det som jeg gjorde med fikentreet. Også om dere sier til dette fjellet: ‘Løft deg og kast deg i havet’, så skal det skje.» (Matteus 21:21)
«Herren svarte: «Om dere hadde tro som et sennepsfrø, kunne dere si til dette morbærtreet: ‘Rykk deg opp og slå rot i havet!’ Og det skulle adlyde dere. Den som har tro som et sennepskorn» (Lukas 17:6)
Disse bibelversene blir ofte satt opp mot versene der Paulus snakker om den objektive sannheten om universell frelse. At Gud har forliket hele verdens med seg selv, og ikke tilregner dem deres synder.
Man fremstiller det ofte som om at Jesus gjorde frelsen halvferdig på korset. Som om Jesus sa på korset: «Nå har jeg gjort min del. Nå er resten opp til dere».
Ut fra en feilaktig modell som dette:
I følge denne tankegangen blir vi først tilgitt, elsket og rettferdiggjort når vi tror det. Det hevdes at det er vår tro som får Gud til å elske oss, tilgi oss, frelse oss, velsigne oss og helbrede oss. Men da sier vi nesten at det ikke er Jesus som frelser, men våre egne trosprestasjoner.
Men hva er riktig da? Det Bibelen sier om «Den objektive sannheten om hva Jesus allerede har gjort for oss»? Eller det Bibelen sier om «Det enkelte menneskets subjektive opplevelse og deltakelse ved tro»?
Svaret er ganske enkelt: Begge deler! Det henger sammen!
Og jeg tror det er enklere å forstå hvis vi tenker riktig om begrepet «tro». Tro handler ikke om selvdisiplin, visualisering eller kompliserte tankeøvelser. Tro handler om tillit. Om å ha tillit til at det Jesus har gjort holder. Om å stole på at gaven han har gitt oss bare inneholder gode ting – og at det er for oss.
Da blir modellen helt annerledes:
Det er ikke vår tro som får Gud til å elske oss. Vår tro er en respons på Hans kjærlighet til oss. Pakken er ferdig.
Bibelen vitner om at Gud er en inkluderende Gud. I Jesus har han omfavnet oss alle, og kaller oss helt enkelt til å omvende oss – ved å endre våre tanker om hvem han er – og ta imot det Han har for oss.
EN TOGHISTORIE
En morgen jeg satt på toget inn til Oslo fikk jeg en melding fra banken om at det hadde kommet inn 500 kroner på konto. Og da ble jeg glad.
Men så kom jeg på at det var meg selv som hadde overført dem. Pengene hadde vært mine hele tiden.
Litt på samme måte var det nok for den hjemmeværende sønnen hørte faren si: «Du er alltid hos meg. Alt mitt er ditt!»
Det hadde hele tiden vært hans.
Og vi oppdager stadig nye sider av hva Pappa Gud allerede har gitt oss gjennom Jesus.
Oppdagelsesreisen stopper ikke. Enkelte oppdagelser oppleves som revolusjonerende, andre kommer gradvis.
Men reisen fortsetter hele livet. Og det er stadig mere land å innta ❤
ALLE ER INKLUDERT
Hvis vi forstår at at alle mennesker er skapt i Guds bilde, vil vi se det vakre og verdifulle i alle mennesker.
Hvis vi forstår at alle mennesker er skapt til å være Guds elskede barn, vil vi se på menneskene rundt oss som våre brødre og søstre.
Hvis vi virkelig forstår betydningen av at «det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger» – vil slutte å dømme kirkefremmede og se ned på deres feil og mangler.
På begge sidene av kirkeveggene finner vi nemlig mennesker som er elsket av Gud med en ubetinget kjærlighet.
Derfor ønsker vi at Kingdomkirken skal være en kirke uten vegger mot ikke-troende. Som ikke deler mennesker inn i oss og dem, men som ser på alle mennesker som Guds barn og våre søsken.
En kirke som ikke møter folk med fordømmelse, men med et budskap om nåde, forsoning og Guds ubetingede kjærlighet.
Vi ønsker å bygge en kirke som aktivt inviterer mennesker hjem til farshuset. Hjem til pappa Gud som står der med åpne armer og et hjerte fylt av kjærlighet.
Del siden videre via Facebook.
Om forfatteren
