Jeg tror på en Gud som har kjent saltsmaken av våre tårer.
«Å elske er å være sårbar.» Det kunne vært et sitat fra Brené Brown, men det er det ikke. Det er hentet fra boka «The Four Loves» som C.S. Lewis (mannen bak Narnia-bøkene) utga i 1960
C.S. Lewis skriver videre:
«Åpner du opp hjertet ditt for noe eller noen, så åpner du opp for muligheten for å bli såret. Hvis du ønsker å forsikre deg om å unngå hjertesorg, må du la være å gi hjertet ditt til noen, ikke en gang til et kjæledyr. Bruk heller tiden på hobbyer og eiendeler – og lås hjertet inne i din egen egoisme. Men der inne vil hjertet ditt sakte men sikkert hardne og bli ugjennomtrengelig, upåvirket og uten kjærlighet. For kjærlighet er være sårbar.»
Jeg liker det sitatet. Det sier mye om Gud.
I 1. Johannes 4:8 står det nemlig at «Gud er kjærlighet». Det vil si at Gud har et åpent hjerte. Han tillater seg å være sårbar.
GUD ER KJÆRLIGHET – SKAPTE OSS MED FRI VILJE
Han kunne programmert oss til automatisk å elske Ham tilbake, men ekte kjærlighet må være frivillig. Derfor gjorde Gud seg sårbar, og skapte oss med fri vilje.
Vi ble ikke skapt for å tjene Gud. Heller ikke for å tilbe Gud. Vi ble i skapt for å leve i vår treenige Guds sirkel av fellesskap og kjærlighet.
Vi kan velge å tro på, leve i og gjengjelde Hans kjærlighet. Men vi kan også velge å la være.
Alle som er foreldre kan gjenkjenne noe av sårbarheten profeten Jeremia 3:19 tillegger Gud:
«Jeg tenkte dere ville kalle meg far, og ikke vende dere bort fra meg.»
Vi kan også gjenkjenne noe av medfølelsen, gleden og den ubetingede kjærligheten hos «Den gode Far» når den bortkomne sønn kom hjem i Lukas 15:20
«Dermed brøt han opp og dro hjem til Faren. Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han fikk inderlig medfølelse med ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg rundt halsen på ham og kysset ham.»
GUD ER KJÆRLIGHET – HAR INDERLIG MEDLIDENHET OG GRÅTER
Gud ble menneske gjennom Jesus Kristus, og Han viste oss sin sanne natur.
Bibelvers på bibelvers forteller om at Jesus i møte med mennesker som led ble fylt av «inderlig medfølelse».
«Da han nå gikk i land, fikk han se en stor folkemengde. Han fikk inderlig medfølelse med dem og helbredet de syke blant dem.» (Matteus 14:14)
Ikke bare viste Jesus medfølelse med mennesker som led. Han gråt også åpenlyst.
I Johannes 11: 33–36 kan vi lese om da Lasarus var død, og Jesus kom til stedet:
«Da Jesus så at både hun og alle jødene som fulgte henne, gråt, ble han opprør og rystet i sitt innerste. Og han sa: Hvor har dere lagt ham? Herre kom og se, sa de. Jesus gråt. Se hvor glad han var i ham, sa jødene.»
GUD ER KJÆRLIGHET – GIR SITT LIV FOR MENNESKENE OG TILGIR
Det ultimate uttrykket for Guds kjærlighet er da Jesus gir sitt liv for menneskene.
Skaperen trådte inn i skaperverket, og ble en av oss. Han tok på seg alle menneskers synd, skyld, sorg og smerte på korset.
«Han kom til sine egne, men hans egne tok ikke i mot ham.» (Johannes 1:11)
Og da menneskene drepte Gud, så var Hans respons: «Tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør». (Lukas 23:34)
MIDT I VÅRTE MØRKESTE ØYEBLIKK
La meg fortelle en historie fra boken «Night» av Elie Wiesel – en overlevende etter Holocaust.
Han skriver om tre menn som hadde blitt hengt fra taket av en bygning i konsentrasjonsleiren.
«Så passerte vi ofrene. De to mennene var ikke lenger i live. Tungene dere hang ut. Oppsvulmede og blå. Men det tredje tauet beveget seg fremdeles. Gutten var for lett, så han pustet fremdeles. Og det gjorde han i mer enn en halvtime. Mens han hang mellom liv og død. Vi ble tvunget til å se på, mens han kjempet i dødskramper.
Bak meg hørte jeg en mann rope i fortvilelse: Hvor er Gud!
Og fra dypt inne i meg hørte jeg en stemme svare: Han er her, og han henger i det tauet.»
Lazarus ble vekket opp fra døde. Heller ikke i Holocaust fikk døden det siste ord.
Jeg tror at det som møtte dem på den andre siden var JESUS som stod der med åpne armer og er hjerte fylt av inderlig medlidenhet og kjærlighet.
«Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer. For de første ting er veket bort.» (Åpenbaringen 21:4 NB)
«Han skal oppsluke døden for evig. Og Herren Herren skal tørke tårene av alle ansikter. Sitt folks vanære skal han ta bort fra hele jorden. For Herren har talt.» (Jesaja 25:8 NB)
JEG TROR PÅ EN GUD SOM HAR KJENT SALTSMAKEN AV VÅRE TÅRER
Jeg tror på en Gud som er allmektig, allvitende og sterk, men som også gråter. En Gud som elsker oss så sterkt at han velger å identifisere seg med oss.
Jeg tror på en Gud som har kjent på all vår smerte, all vår sorg, all vår synd og all vår sykdom. En Gud som virkelig kjenner våre hjerter. En Gud som har kjent saltsmaken av våre tårer. Og som samtidig elsker oss med en ubetinget kjærlighet.
—
Kilder (bøker):
Kilder (podkast):
Del siden videre via Facebook.
Om forfatteren
